Tung tids tale

Finanskrisen tvinger bedriftene til å legge større vekt på kvaliteten i de relasjonene som skaper salg og kontrakter. For eksportbedrifter er språk og kulturforståelse avgjørende for denne kvaliteten. en av seks norske bedrifter har mistet avtaler på grunn av kom.

For kort tid siden var dette et minimalt problem:Ifjor var bedriftenes største bekymring hvordan de skulle klare å produsere alt de hadde lovet kundene sine samt å få tak i kvalifisert arbeidskraft til å gjøre jobben. i en slik situasjon trenger ikke næringslivet å fokusere like sterkt på relasjonene - ihvertfall om man tenker kortsiktig. ting går jo av seg selv.

Når nedgangstidene er her, blir behovet for profesjonalitet i alle ledd straks mer maktpåliggende. En rapport utarbeidet for Europakommisjonen ("ELAN: Effects on the European Economy of Shortages of Foreign Language Skills in Enterprise"), som baserer seg på 2000 intervjuer i 29 land, viser at bedriftene har store forbedringspotensialer, og at norske bedrifter ofte har lenger å gå enn andre europeiske bedrifter.

16 prosent av norske bedrifter oppgir at de kan ha mistet muligheten til å vinne en kontrakt på grunn av manglende språkkunnskaper. Gitt at hver fjerde norske bedrift er en eksportbedrift, innebærer dette at cirka 7500 norske bedrifter sannsynligvis har mistet kontrakter. Snittet av EU-land er 11 prosent. Det er ingen god trøst at svenske, danske og finske bedrifter oppgir enda høyere andeler enn de norske.

 42 prosent av norske eksportbedrifter oppgir at de har opplevd vansker overfor utenlandske kunder som skyldes kulturforskjeller. Gjennomsnittet i EU er under halvparten, 18 prosent. En kommentar er at dette viser at bedriftene tar situasjonen på alvor.

Finanskrisen minner oss om hvordan pengene smører det kapitalistiske system. Men det kapitalistiske system består som sagt av millioner av forretningsrelasjoner, og disse smøres langt oftere og bedre av språk- og kulturforståelse enn av gratis golfferier og annen lyssky virksomhet. Som selskap blir du målt og veid etter hvor profesjonelt du fremstår. det er her du vinner kontraktene, det er her du blir en vinner eller en taper.

Rapporten kommer med klare anbefalinger til bedriftene, med fire knagger for hva de bør gjøre:

- Lage en språkstrategi.

- Ansette mennesker med det aktuelle morsmålet i eksportmarkedene.

- Rekruttere kandidater med språkferdigheter.

- Bruke oversettere og tolker.

Bedrifter som investerer i disse fire elementene, har en eksport som er nesten 50 prosent høyere enn bedrifter som ikke gjør dette, ifølge rapportens funn. I tillegg kommer "bonus" knyttet til teknisk knowhow, markedskunnskap og kostnads- og effektivitetsgevinster.

For oss som en liten og veldig åpen økonomi, er det heldigvis slik at morske bedrifter også har sine styrker og har lært seg spillet: Nesten dobbelt så mange norske bedrifter som EU-gjennomsnittet har ansatt mennesker med det aktuelle morsmålet i landene de eksporterer til. Våre bedrifter bruker oftere tolker og oversettere enn gjennomsnittet i EU. Og: Ni av ti norske bedrifter - 50 prosent flere enn i EU - har engelske internettsider.

Men engelsk er ikke nok. I EU er målet for språkkunnskap at alle skal beherske to språk i tillegg til sitt eget morsmål.

Økonomiske nedgangstider stiller næringslivet overfor utfordringer som har fått sove gjennom oppgangstiden: Nå er det på tide å ta inn over seg betydningen av språk- og kulturforståelse, som bedriftene hadde råd til å overse mens man produserte for full kapasitet.

Det er langt fra å tilby god kvalitet og attraktiv pris til underskrevet kontrakt og nye leveringer. Imellom ligger relasjonsbygging, der språkforståelse er blant de viktigste bærebjelkene.

Mona Hauge, CEO i Amesto Translations

Artikkelen er hentet fra Dagens Næringsliv, onsdag 11. februar 2009.