Nye regler for naturalytelser

8
okt

av Torstein Heggen , 8. oktober 2020

Ny sats for naturalytelser.

I forslag til statsbudsjett for 2021 foreslår regjeringen endringer knyttet til naturalytelser. Blant annet skal regelverket gjøres enklere for både arbeidsgivere og ansatte, administrasjon knyttet til naturalytelsene er foreslått forenklet, samt at den årlige skattefrie beløpsgrensen for gaver økes. I dette blogginnlegget ser vi nærmere på noen av forslagene til endringer, og frisker samtidig opp kunnskapen om emnet.

Naturalytelser

Naturalytelser (på folkemunne kalt frynsegoder) er goder eller økonomiske fordeler som arbeidstaker mottar fra sin arbeidsgiver. Litt enkelt kan man si at naturalytelser er alt man får av arbeidsgiver (ting, tjenester eller fordeler), som ikke er penger, og ikke er refusjon av utlegg.

Naturalytelser omfatter også alt man får av tredjepart i et ansettelsesforhold, herunder det man får av kunder, leverandører eller andre forretningsforbindelser, som for eksempel gaver eller rabatter. Som hovedregel er alle fordeler den ansatte får gjennom sitt arbeid skattepliktig, uavhengig av om det er penger eller naturalytelser.

Endringer

I statsbudsjettet foreslås følgende endringer knyttet til naturalytelser:

1. Den skattefrie grensen for gaver heves fra 2 000 kroner til 5 000 kroner.

2. Sammen med grensen for maksimal verdi av skattefrie personalrabatter på 8 000 kroner, vil ansatte i virksomheter som omsetter varer eller tjenester, kunne motta rabatterte varer og tjenester for inntil 13 000 kroner skattefritt i året.

3. For å forenkle administrasjon er det foreslått å fjerne vilkåret om at gaver fra arbeidsgiver må gis som et ledd i en generell ordning i bedriften. Dermed blir også gaver av mindre verdi fra arbeidsgiver behandlet likt som ytelser fra forretningsforbindelser, og arbeidsgiver står mer fritt til å velge hvilke naturalytelser som skal gis skattefritt til de ansatte.

4. Regjeringen foreslår å innføre skattefritak for influensavaksine finansiert av arbeidsgiver. Dette vil da også kunne omfatte eventuelle fremtidige pandemivaksiner.

5. Veilederen Skatteetaten ga ut i 2019 om praktisering av regelverket skal gjennomgås, slik at man kan forenkle administrasjonen rundt naturalytelser.

Endringene vil komme både arbeidstaker og arbeidsgiver til gode, og er således gode nyheter. Samtidig er det viktig å huske at det allerede finnes et sett av regler knyttet til naturalytelser.

La oss ta en nærmere titt på de viktigste punktene:

Gaver

Gaver man mottar i arbeidsforholdet, med verdi over 5 000 kroner, er etter de generelle reglene skattepliktige, men det er innvilget visse unntak. Følgende gaver kan mottas skattefritt fra arbeidsgiver eller tredjepart:

  • Gaver ved oppnådd tjenestetid i bedriften etter hvert tiende år i bedriften, men første gang etter 20 år. Beløpsgrensen for gaven er kr. 8 000,-.
  • Jubileums- og oppmerksomhetsgaver på inntil kr. 4 000,- per år. Dette gjelder når arbeidstaker gifter seg, fyller runde år fra og med fylte 50 år, samt når mottaker går av med pensjon, eller slutter, etter minst 10 år i bedriften. Inkludert i jubileumsgaver er også gaver i forbindelse med at bedriften fyller 25 år, eller år som er delelig på 25.
  • Gaver av bagatellmessig verdi, som for eksempel en blomsterbukett, en rimelig vinflaske, etc.
  • Andre mindre gaver på inntil kr. 2 000,- per år (denne grensen er foreslått økt til kr. 5 000,-). Beløpsgrensen gjelder summen av alle gaver man mottar i løpet av året, unntatt de ovennevnte gavene.

Man kan motta jubileums- og oppmerksomhetsgaver for flere tilfeller hvert år, og fortsatt falle inn under skattefritaket. Etter dagens regler vil enhver gave fra forretningsforbindelser komme inn under grensen for andre mindre gaver (som per dags dato er kr 2 000,-) selv om det er oppmerksomhetsgaver. Sistnevnte er som nevnt over foreslått endret, slik at også gaver fra forretningsforbindelser faller inn under reglene om skattefritak for jubileums- og oppmerksomhetsgaver.

Les også vårt blogginnlegg om regelverket for gaver i forretningsforhold.

Dekning av mat/overtidsmat

Når arbeidsgiver betaler mat for den ansatte, er det i utgangspunktet skattepliktig. Det er imidlertid unntak for overtidsmat på inntil kr. 200,- når man har jobbet sammenhengende minst 10 timer. Det spiller ingen rolle hvordan/hvem som betaler maten. Det er heller ikke skatteplikt på møtemat og velferdstiltak, som f.eks. julebord og andre sosiale arrangementer.

Avis

De som har «tjenstlig behov» for avis, kan få dekket abonnementet skattefritt. Finansdepartementet sier selv at grensen for «tjenstlig behov» skal settes lavt, og i praksis være så lav at de fleste vil være omfattet av skattefritaket. Det er ikke krav om at man må betale et abonnement selv for å få skattefritaket.

Rabatter, bonuspoeng, etc.

Enhver fordel vunnet ved arbeid skattepliktig, såfremt det ikke er innrømmet unntak. Rabatter, bonuspoeng, etc. er også en fordel man får, og dermed skattepliktig. Det er imidlertid et område som er ganske komplisert å forholde seg til. Reglene i seg selv er kanskje ikke så vanskelige, men i praksis oppstår det en rekke utfordringer. Det er nemlig ikke alltid så enkelt å vite hva som er en fordel, og hva verdien av fordelen eventuelt er.

Verdien av en rabatt fastsettes med utgangspunkt i omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet, altså det det vil koste en vanlig forbruker å kjøpe varen (eller tjenesten). Rabatter kan i utgangspunktet ikke overstige 50 % av verdien av varen. I tillegg finnes en øvre beløpsgrense for hvor mye rabatt man kan få, som til nå har vært 8 000 kroner. Men med de nye endringene foreslått i statsbudsjettet 2021, vil det i praksis bety at ansatte i virksomheter som omsetter varer eller tjenester nå kan kunne motta rabatterte varer og tjenester for inntil kr 13 000 skattefritt i året. (da medregnet summen på 5000,- til gaver)

En av de store utfordringene, er ofte å vurdere hva det vil koste en vanlig forbruker å kjøpe varer med rabatt. Med førjulssalg, romjulssalg, nyttårssalg etc. er det ikke så enkelt å vite. Vi kan også legge til at tilsvarende problemstillinger gjør seg gjeldende i andre former for rabatter, som for eksempel bonusordninger på fly, Trumf-poeng og tilsvarende ordninger. Det er skatteplikt også på den type fordeler. Enkelte ganger er det kanskje enkelt å vurdere verdien (for eksempel 1 poeng tilsvarer 1 krone), men andre ganger er det ikke like enkelt. Ved 10 000 poeng får du én flytur innenriks, eller du får en kupong på en fri vare. Det er mange måter man kan verdsette fordelen på, noe som gjør at skattemessig behandling kan være vanskelig å vurdere.

Innrapportering og konsekvenser for arbeidsgiver

Det er arbeidsgiver som har ansvaret for innrapportering av alle fordeler den ansatte får gjennom sitt arbeid, også det han eller hun får av tredjepart. Den ansatte må skatte av beløpet, mens arbeidsgiver må trekke forskuddsskatt og beregne arbeidsgiveravgift av fordelen.

Dette krever at du som arbeidsgiver må holde oversikt over alle ytelser de ansatte får på grunn av arbeidsforholdet. Dersom innrapportering ikke finner sted, vil veien være ganske kort til tilleggsavgift. For arbeidsgiver er det derfor viktig å nedfelle i personalhåndbok/arbeidsreglement og/eller ansettelsesavtalen at arbeidstaker er forpliktet til å informere arbeidsgiver om alle fordeler man oppnår gjennom sitt arbeidsforhold (naturligvis ikke fordeler arbeidsgiver yter, da det forutsettes at arbeidsgiver har kontroll på dette). Vi antar at mange arbeidsgivere vil kreve at alle bonuspoeng som opparbeides tilfaller bedriften, og ikke den enkelte arbeidstaker. Mange vil nok finne det fornuftig å legge ned forbud mot å motta skattepliktige ytelser fra samarbeidspartnere. Det er selvfølgelig kjedelig for de ansatte, men kan spare veldig mye administrativt arbeid for arbeidsgiver.

Det er likevel mer enn nok med lys i administrasjonstunellen. Regjeringen gir i forslag til statsbudsjett for 2021 klare indikasjoner på at de ønsker å forbedre regelverket rundt naturalytelser, slik at det blir mindre ressurskrevende for arbeidsgivere, og samtidig enklere og bedre for skatteyter. Det kan vi like.

Torstein Heggen

Torstein Heggen

Faglig daglig leder, autorisert regnskapsfører.