Arbeidsgiver som gymlærer

12
mai

Arbeidsgiver som gymlærer

Johan Kaggestad er tidligere landslagstrener i friidrett for blant annet Ingrid Kristiansen og Grethe Waitz. Han var med på å starte Olympiatoppen og NIKE Norge på slutten av 70- tallet. Johan Kaggestad er en ivrig forkjemper for bedret folkehelse og var med i starten da fysisk trening ble en del av behandlingen på Modum Bad Nervesanatorium. Da han var kultursjef i Modum- kommune på 90- tallet startet han landets første friskelivssentral hvor det for første gang i Norge ble praktisert trening på resept. I dag er han en folkekjær sportskommentator på Tv2 og styremedlem i Avantas Aktiv.

Det er et spennende scenario vi er inne i. Utviklingen viser at den fysiske formen til barn og ungdom generelt utvikles i negativ retning. Selv om det er gjort undersøkelser på barn i grunnskolen som viser at gjennomsnittet ikke er vesentlig dårligere. Årsaken er at de som er spreke er veldig spreke, primært som en konsekvens av utbyttet de har av som deltagere i organisert idrettsaktivitet. Men, det er flere i dårligere form enn for 15-20 år siden. De skal alle snart ut i arbeidslivet.

Muskel- og skjelettlidelser er fraværsårsak nummer en i arbeidslivet. Ca 55 prosent av korttidsfraværet kan tilskrives disse plagene. Noen kaller det belastningslidelser. Jeg har – litt arrogant riktignok – valgt å kalle det mangel på belastningslidelser. Fordi vi i dag vet at fysisk aktivitet i moderat form er et av de beste virkemidlene for å forebygge denne type lidelser. Når foreldre primært, men også skolen svikter i arbeidet med fysisk fostring, kan det bli arbeidsgiveren som må holde folket i form.

Det er innlysende at det er en sammenheng mellom arbeidsinnsats og god helse/form. Mestringsevnen oppøves. Som Professor Petter F. Hjorth så riktig sier: ”Vi blir bedre i stand til å fungere til tross for”. En viktig erfaring treningen har gitt meg, er at jeg har blitt bedre kjent med kroppens signaler. Stikk og smerter er ikke nødvendigvis tegn på skade eller sykdom. Litt vondt i hodet har jeg lært meg fjernes med en rask spasertur. Det er spennende hva økt blodsirkulasjon kan føre til av bedret velvære.


Jeg er klar over at helsen er det enkeltes ansvar. Men, for meg er en av de viktigste lederoppgavene å realisere potensialet til en enkelte jeg er satt til å lede. For en idrettstrener er det selvsagt at det betyr utvikling av det hele menneske. Det nytter ikke å se arbeidsoppgavene isolert. Det er viktig å kunne faget, og ha de riktige ferdighetene. Men, det er også viktig for totalresultatet at man er i stand til å utøve faget best mulig i den totale arbeidstiden. Der kunnskap og ferdigheter er like hos to personer, vil helt sikkert den personen som er i best form yte mer på ”lang sikt”. Derfor våger jeg påstanden at den enkelte leder må være opptatt av alle faktorer som påvirker ytelsen. Det betyr blant annet å legge til rette for at de man leder er ved så god fysisk, mental og sosial helse som mulig. Jeg pleier å si at arbeidsevne er et viktig konkurranseparameter. Jeg kan spørre – når jeg holder foredrag for næringslivet – hva skal til for at bedriften deres skal prestere best mulig? Svarene som kommer er knyttet til kapital, produktenes kvalitet, markedskommunikasjon, kundebehandling, god organisering osv. Så godt som aldri har jeg hørt nevnt en arbeidsstokk i god form. Snodig når vi vet at folk i god form generelt er mer kreative og bedre konsentrert bl.a. enn gjennomsnittet. Begge faktorene viktige konkurranseparametere.

Men, glem ikke at det jeg mener er å fungere best mulig til tross for. Fra mitt lange liv i toppidretten, har jeg knapt møtt et friskere og mer produktivt lag enn kjelkehockeylandslaget. Der mangler noen bein, men ikke produksjonsevne. Medaljer blir det i lange baner.


De gode lederne er de som tenker helhet når det gjelder å utvikle ”laget” sitt
. Som det også er i idretten. Trenere som ikke tenker helhet lykkes bare på kort sikt. Så kjære Amesto – Flott at dere tar tak i rollen som gymlærer.


Johan Kaggestad!