Teknisk gjeld

14
des

av Arild Spandow

Teknisk gjeld

Verdens tørreste navn? Men det skal bli mer debatt om temaet når større deler av driften flyttes over på teknologiske plattformer, og utbredelsen av IT løsninger øker, sier Arild Spandow, adm. dir. i Amesto.

Mange kjenner til Mark Andreesens sitat “Software eats everything”. Med dette mente han at de virksomheter som ikke tilpasset seg og tar i bruk de muligheter som software og IT bringer med seg, vil bli spist opp av de som gjør det. Det er lett å si, og kanskje også å forstå, men for de som ikke kommer fra software verdenen, ofte svært vanskelig å gjøre noe med. Parallelt med at alle forventer at ledere skal ha en strategi for digitalisering og automatisering skjer det en eksponensiell utvikling innenfor IT bransjen selv, og for selv de mest avanserte softwareselskap pågår det et kappløp som kompliserer bilde for utenforstående.

Mens de fleste styrerom for lengst har introdusert punktet digitalisering på sin agenda, er det de færreste som har forutsetningene til fullt ut å forstå konsekvensen av dette. For mange blir det et spørsmål om man skal gå fra “jordbaserte” til “skybaserte” løsninger, mens fler og fler velger å gå inn i IT utviklingsløp for å automatisere og effektivisere egne tjenester og løsninger. Denne konvergensen mot IT er kanskje nødvendig, men bringer med seg en rekke nye problemstillinger som vil utfordre både administrasjon og styre.

En slik viktig problemstilling er teknisk gjeld. Teknisk gjeld ble første gang definert i 1992, og beskriver den gjeld man opparbeider seg ved å lansere eller ta i bruk teknologi som ikke er 100 prosent ferdig, eller der man har valgt å ta snarveier i koden til løsningen for å få den lansert. For de fleste som utvikler teknologi er teknisk gjeld ofte både nødvendig og ønskelig, fordi det gir produsentene muligheten til å komme raskt til markedet.

Det er imidlertid viktig å være klar over hvilken tekniske gjeld man sitter på, slik at man kan legge en plan for å rette den opp.  Gjelden må “tilbakebetales”. Et eksempel på dette er Twitter, som opprinnelig kodet plattformen sin på “Ruby on Rails”, noe som viste seg vanskelig å videreutvikle og tung å søke i. De endte opp med å skrive om koden til Java, og løste med det mye av sin tekniske gjeld. Likeledes måtte Instagram endre hele databasestrukturen sin til sin iPhone App, etter at suksessen bidro til at deres primære løsning manglet kapasitet.

Mange tror man slipper unna teknisk gjeld problematikk ved ikke å utvikle egne løsninger og ved å flytte til “Skyen”. Da oppgraderes løsningen regelmessige av leverandøren. Dessverre er det slik at mange av produsentene som nå leverer sine løsninger i skyen sliter med mye egen teknisk gjeld, noe som kan påvirke kundene. Magento, som er verdensledende innenfor e-handelsløsninger, måtte da de nylig oppgraderte sin plattform be alle kunder om å sette opp løsningene sine på nytt. Deres gamle versjon hadde da så mye teknisk gjeld at de rett og slett måtte lage en helt ny løsning, lansert som Magento 2.0.

Det er derfor viktig at man som kunde av skyløsninger tar seg bryet med å sette seg litt inn i teknologiens verden. Det er også viktig at man er forsiktig med å ta i bruk skyløsninger fra mindre og nye aktører, uten å sjekke om de har ressurser eller oversikt til å håndtere sin egen tekniske gjeld.

Det er med teknisk gjeld som med bankgjeld, den får verden til å fungere, og er nødvendig for å sikre at ny teknologi raskt kan komme til markedet. Det krever imidlertid mer av kundene etterhvert om større deler av driften flyttes over på teknologiske plattformer, og utbredelsen av IT løsninger øker. Også er det jo sånn at i likhet med bankgjeld må teknisk gjeld faktisk til slutt nedbetales.

Arild Spandow

Arild Spandow

CEO, Amesto Group.